situasjonen byggverket detalj av lykt

Når muligheten byr seg, og det gjør den av og til, bør man gjøre ting med snøen. Og da helst ting som overgår ordinære aktiviteter som å bare måke den bort, skli på den, kaste den eller sågar gå på den. Nei bruk snøen til å bygge med, det får vi si er arkitektens motto. Så Petter og jeg vandret ut etter barnetv-tid og bygde en snelykt.

til hovedsiden

Dette temporære (må vi anta) byggverket er bygget opp omtrent slik:

  • en ganske stor snøball
  • en litt mindre, men tilstrekkelig stor til å være vanskelig å flytte, snøball oppå den ganske store snøballen.
  • et utall relativt små snøballer
  • tre mindre skiver, også av snø
  • tre stearinlys (telys)

Den ganske store snøballen og den noe mindre, men like fullt så vanskelig å flytte, utgjør selve fundamentet. Snelykten er plassert oppå denne særdeles forseggjorte, dog noe uhåndterlige, basen. Av snø, som nevnt. Byggeteknikken for snelykten er konvensjonell, med standard snøballer i kastestørrelse. Tre innvendige skiver ble montert da vi for n'te gang så stearinlyset slukke fordi vinden var for sterk.
Vi stod og ventet litt på en spontant strømbrudd, ettersom det ville gjort lykten noe mer tydelig imellom alle lyktestolpene. Petter prøvde til og med å utbedre situasjonen ved å sparke lett (kanskje med et litt for stort snev av forsiktighet) mot en av stolpene, slik vi gjorde på veg fra barneskolen. Å forsøke å kaste snøball mot dem (slik vi gjorde på veg fra ungdomsskolen) var helt åpenbart en dårlig idé, da kasteferdighetene og treffsikkerheten, ikke minst, var blitt om mulig enda dårligere siden den gang. Vi ga opp håpet om snarlig strømbrudd, og gikk med frosne fingre inn på 9M for å nyte utsikten, samt få sesongens første neglsprettopplevelse omkring en kopp kaffe.

Nuvel. Men bildene da? Hvorfor så over alle støvelskafter uklare? Jo, en ting er jo at man etter lengre tids omgang med det kjølige element får en noe nedsatt følelse i hendene, en annen ting at det som nevnt var langt over barnetv-tid, hvilket i Trondheimsområdet innebærer et stummende mørke, på denne tiden av året. Med andre ord, kombinasjonen av skjelvende kameraføring og lang lukkertid, og legg til "et kamera som hadde batterier som truet med å si takk for seg hvert øyeblikk". Summen av disse parametrene gir rett og slett skjelvende bilder. Nuvel. For å gjøre det enkelt har jeg ringet inn omtrent hvor på installasjonen selve lykten er. Flytt markøren over det midterste bildet, og observer teknologien hjelpe deg i å forstå verden omkring deg.

siste:dagen derpå i snelyktbransjen...