Så, javel, ingenting varer evig. Selv ikke en snelykt på nærmere 2 meter. Og på samme måte som i fjor, så forsvant snøen like plutselig som den var kommet. Men selvsagt ikke på samme måte. Når snøen kommer, så er det som lyn fra klar himmel, men når den går, er himmelen alt annet enn klar.

Nuvel, som vi ser av første bilde er snø som er blitt rullet sammen, noe mindre utsatt for spontan fordampning enn annen snø. Ut i fra bildet kan vi også ane et hendelsesforløp som trolig har vært omtrent slik;

• et vindkast slukker alle lysene
• en utglidning i den litt mindre, men likefullt vanskelige-å-flytte-på snøballen kan ha fått snelyktens nordlige side til å gli ut over kanten
• i ettersom vekten nå er blitt endret raser hele den litt mindre snøballen ut, og det som var igjen av snelykten møter bakken i et mykt klask.

Vi ser av bildet at hovedfundamentet fortsatt står, men ved kilder som har vært ved åstedet sier at alt nå er fullstendig fordampet, blåst bort, eller begge deler.

Jaja. Men la oss ikke henge oss opp i slike bagateller. La oss heller se på andre konsekvenser av hendelsene som forårsaket denne uhyrlige skjebne som rammet den arme snelykten. Det er ikke rent få paraplyer som endte sesongen med innsiden vrengt ut, og med god utsikt fra sin plassering i lyktestolper og blant de bladene som måtte være i gjen i trærne. Og bilister melder om at det er litt guffent å kjøre bil, men HALLO! kan tenkes at det er på utsiden av bilen det nettopp er en smule guffent. I alle fall om man går der og har mistet paraplyen sin, evt. fikk skulderen ut av ledd i det vinden gjorde et kast, og man ikke rakk å slippe paraplyen. Nei, da er det værre. Men ikke så ille som vedkommende som børstet sagflisen av arbeidshanskene sine for noen dager siden. Han hadde laget et slags presenningsoverbygg til båten sin. En hjelpeløs spinkel konstruksjon. Forsåvidt greit nok, men ingen kryssavstivning. Så kom snøen da, stille dalende en gang i forrige uke, og vi kunne fra vår tilskuerplass i 4. etg. observere at presenningskonstruksjonen over baugpartiet hadde fått en slags sidevridning. Dette skulle jo vise seg å bli en katastrofe, når det i dag virkelig begynte å blåse, og vi ser av videoklippet at dette er virkelig fine forhold å teste ut lette trekonstruksjoner i.

Så, når alt kommer til alt, selv om vår lille (store) snelykt forfalt fullstendig i løpet av noen stormfulle morgentimer, slipper vi i det minste å rydde opp restene. Naturen ordner opp selv.