En tale for damene burde være en vedvarende lovprisning, som varte i hvertfall 3 minutter, maks 4 minutter. Guttene blir jo så utålmodige etc.
Jeg satte meg ned, da, og noterte leste og så at når jeg var ferdig, var det gått 43…–…sekunder!
MEN så tenkte jeg litt til…, og forsto at jeg i ikke ville overlevd uten jentene omkring meg. Ikke bare fordi min mor var, er, dame, men det er noe med jenter som gjør meg glad. Kanskje på grunn av den lille utfordringen i å passere henne på gaten, eller betrakte hun som sitter på cafébordet ved siden av, og se at hun løfter glasset, og, -
–tenk å kunne være et glass!
Hvis jeg tenker etter, så er det selvfølgelig mye pent å si om dere, men det er liksom så mye og omfattende, at det føles nærmest litt platt å skulle trekke inn enkeltpunkter. Og i neste omgang ser jeg at det min egen feil.

Jeg mener, for en gutt er det å snakke med ei jente en voldsom utfordring. Arbeidstittelen for denne talen var: Columbus og jeg, og hvordan vi ikke fant Amerika. For oss på denne siden av kjølen, er dere som fremmede kontinenter, og her seiler man da, sin egen sjø. Og her kan alle mulige metaforer bare fosse frem; som – dette med å seile i opprørt hav – gå på grunn – kontinenter med rolige laguner langs kysten, men med innfødte som spiser deg opp, og en ganske skumme vulkan som kan bryte ut når som helst, like etter at du… – kontinenter med en litt vanskelig tilgjengelig kyst, og kanskje skuta forliser da, og når du kommer i land oppdager du selvfølgelig de vakreste høye fjell og dype daler.

–og jeg kunne kommet nærmere inn på de mulige teknologiske hjelpemidler vi gutter er så begeistret for;
–ekkolodd
–sonar
–drivanker
–utveksling av sjøkart
–geologiske studier…
og listen er lang…
–prøveboring for eksempel…
Ok, jeg får prøve å ro meg i litt i land‚
–en annen ting er at veldig mange flere jenter enn gutter, vet at tennissokkene bare skal brukes til – joggesko –, og at joggesko ikke skal brukes til dress. Derav følger at tennissokker ikke skal brukes til dress. Det er dere flinke med. Bare synd det ikke er dere som går i dress. Men katastrofen ville vel vært mye større dersom vi, tilgjengjeld skulle gått i kjole.

Og så skulle jeg kanskje sagt noe om deres velsydde og nøye utplukkede ballkjoler, og de kombinert med tekno, billig whisky i baren

– men jeg gjør det ikke.

For;

Columbus og jeg og alle de andre skal nemlig snart til baren og bunkre opp prammen, ta på redningsvestene, og kaste loss. Livredde. Og med horisonten i sikte håper vi det er sant det de sier, at jorden er rund.

Så;

Kom igjen kamerater og skibbrudne menn, skål for disse kvinnene som gjør det verdt, å leve, studere og , og seile…

Damenes Tale-97