En tale
for damene burde være en vedvarende lovprisning, som varte i hvertfall
3 minutter, maks 4 minutter. Guttene blir jo så utålmodige
etc. Jeg mener, for en gutt er det å snakke med ei jente en voldsom utfordring. Arbeidstittelen for denne talen var: Columbus og jeg, og hvordan vi ikke fant Amerika. For oss på denne siden av kjølen, er dere som fremmede kontinenter, og her seiler man da, sin egen sjø. Og her kan alle mulige metaforer bare fosse frem; som – dette med å seile i opprørt hav – gå på grunn – kontinenter med rolige laguner langs kysten, men med innfødte som spiser deg opp, og en ganske skumme vulkan som kan bryte ut når som helst, like etter at du… – kontinenter med en litt vanskelig tilgjengelig kyst, og kanskje skuta forliser da, og når du kommer i land oppdager du selvfølgelig de vakreste høye fjell og dype daler. –og jeg kunne kommet nærmere inn på de mulige teknologiske hjelpemidler vi gutter er så begeistret for; Og så skulle jeg kanskje sagt noe om deres velsydde og nøye utplukkede ballkjoler, og de kombinert med tekno, billig whisky i baren men jeg gjør det ikke. For; Columbus og jeg og alle de andre skal nemlig snart til baren og bunkre opp prammen, ta på redningsvestene, og kaste loss. Livredde. Og med horisonten i sikte håper vi det er sant det de sier, at jorden er rund. Så; Kom igjen kamerater og skibbrudne menn, skål for disse kvinnene som gjør det verdt, å leve, studere og , og seile |
Damenes Tale-97