Kjære alle sammen, men mest av alt kjære til alle pikene her i kveld. Jeg må først og fremst få lov til å si tusen takk for at jeg får lov til å stå her og gjøre stas på dere.
Noen av dere lurer sikkert litt på hvorfor akkurat jeg står her og holder en ode til kvinnene, akkurat det har jeg ikke noe spesielt godt svar på. Det jeg imidlertid kan skilte med er en tilnærmet livslang interesse for jenter, noe jeg faktisk har til felles med stort sett alle andre gutter her i kveld også – jeg er i hvert fall ikke bekjent noen unntak… For å illustrere nettopp det skal jeg sitere en samtale en liten gutt prøvde å holde gående med en enda mindre gutt.
Samtalen forløp slik:
- Hvor gammel er du?
- Vet ikke.
- Er du tre eller fire?
- Vet ikke.
- Liker du jenter?
- Nei.
- Da er du tre!
Så som dere skjønner, det er ikke noe tull, dette har vi tenkt på lenge…

Hvis jeg med pistol mot hodet måtte navngi talen min, måtte det bli ”Et jentehjem”. Dere er alle sikkert kjent med det o så store Ibsen-verket Et Dukkehjem, hvis store misjon både var og ble en kvinnefrigjøringsgreie. Måten dette ble gjort på var å skildre en stilisert verden der mannen var alt, og kvinnen ingenting – denne utopien skal jeg ikke hefte meg ved særlig lenge, annet enn at rollene kan synes å være noe byttet på…
For et jentehjem er historien om kvinnen, mannen og tilværelsen – fra et mannlig perspektiv.
Det var en gang for veeeeldig lenge siden at det kun eksisterte tre vesener på jorden. Kvinnen, mannen og kvinnens alter ego; slangen. Disse tre levde lykkelige som få (glem for øyeblikket at de også var de eneste) i en gigantisk frukthave, med en buldrende stemme som daglig ga uttrykk for at eplene på det fineste treet skulle man holde seg langt unna. Det som imidlertid skjedde var at kvinnen og hennes alter ego slangen, slo hodene sine sammen og fucka opp hele dealen. Kvinnen spiste den forbudte frukten, og fikk til alt overmål lurt mannen sin til å gjøre det samme. Resultatet var at det lykkelige paret ikke var så lykkelige lenger, de ble nemlig kastet ut av frukthaven, også kalt paradis, for alltid.


Men det er ikke alt; begrepet forbudt frukt fikk utrolig nok både en helt ny betydning og form etter dette, og er den dag i dag noe kvinnen besitter og som vi menn bare kan drømme om dersom vi ikke er flinke og føyelige. Ironi har nok for mange av dere fått en ny betydning nå…
I litt nyere tid; nærmere bestemt vikingtiden, hadde kvinnen fortsatt nærmest en overnaturlig innflytelse over mannen, og mannen en nærmest overnaturlig respekt for kvinnen. Vi smykket dere opp med gigantiske nøkkelknipper som tegn på deres status og vår hengivenhet, og vi lot dere kjøre oss i grøfta med såkalte holmganger; der konseptet var at kvinnen oppnådde sin sårt tiltrengte selvbekreftelse ved at to men kjempet til den ene døde og den andre ble invalid.
Ettersom tiden har gått, har vi menn kontinuerlig gjennomgått utrolige anstrengelser for å gjøre kvinnene våre lykkelige og føyelige. Det er ikke så mange tiår siden tradisjonen med å ta seg prostituerte før ekteskapet døde ut. Grunnen til at mannen gjorde dette var i et desperat og altomfattende forsøk på å gjøre den kvinnen man senere skulle ekte mest mulig lykkelig mellom lakenene. Se på det som en serie med prøvekjøringer, før den store oppkjøringen bryllupsnatten – ikke et adspredelsesbehov slik dere lenge har blitt vranglært til å tro.
Som dere sikkert skjønner, har ikke situasjonen bedret seg med årene. Per dags dato har vi for eksempel innført likestilling; en likestilling som gir våre kvinner innpass på vårt territorium, mens de gamle tradisjonene med posebæring, veskebæring, ja faktisk, til og med bæring av damer eier livets rett i beste velgående. Vi treffer på damer i styrerommene, damer i sjefsstillinger, ja kort sagt, dere er over alt for tiden – til og med på hoppkanten!

Det flotte med alt dette er imidlertid at vi også finner dere ved siden av oss når vi våkner opp, med klærne på gulvet og med 75% av sengeplassen.
Dette er for dette vi virkelig må takke!
Avslutningsvis vil jeg ønske dere lykke til med lovende fremtider, og all lykke på deres vei på toppen av oss gutter. Jeg har også, på vegne av alle oss menn her i kveld, gi dere et råd, kanskje snarere en trøst:
Som Ian Fleming sa det, mannen bak James Bon, og til alle dere som er redde for alderdommen og forfall; ”at eldre kvinner er best, fordi de tror de gjør det for siste gang”


Dermed gjenstår kun èn ting….
Gutter: Det dere nå skal gjøre, er å snu dere mot deres borddame se denne dypt inn i øynene, dere skal så, mens dere holder det dype blikket, gripe vinglasset deres med høyre hånd og damens venstre hånd med deres venstre hånd, de av dere som fortsatt henger med, skal så føre damens hånd mot dere egen munn og på en sømmelig avstand gi den et diskret nuss, ikke noe vått slafs, før dere varsomt legger hånden tilbake der dere fant den, reiser dere, fortsatt med vinglasset i hånden, og utbringer: DAMENES SKÅL!!


Damenes tale NHH nyttårsball 2005