nærradioen. en institusjon i lokalsamfunnet. en kilde det stort sett kom det rene vås ut i fra. så også med mitt bidrag. noen venner av meg, som jeg skal la få lov til å være anonyme, og jeg, begikk i løpet av et år noen helt fantastiske sendinger, og hvor er de nå? ett eller annet sted 9 lysår herfra, tenker jeg. men selv om det var mye ufrivillig morsomt å høre fra lokalradioen, gikk denne gjengen inn i virksomheten med den samme glede vi tidligere hadde hatt den gangen man var 12 år, sov over hos en venn, og var oppe hele natten og spillte inn tull og tøys på kassettspillern:-)

innslaget som ligger her er i så måte representativt. det rene sludder, men en artig studie i absurd humor. dersom du orker å høre gjennom hele opptaket, som er bare 6 minutter av en 90-minutters sending. tenke seg til de som satt oppe om natten og hørte på dette. hva tenkte de om oss? var det egentlig noen som lyttet? likte de piggsvinet, egentlig?

det spilte selvsagt ingen rolle. den beste episoden fra den epoken var da vi avsluttet den. i vår siste sending spilte vi _kun_ Sven-Ingvars, Sputnik og Leiv-Ivars og hva de nå heter alle sammen. i mellom låtene gjorde vi vårt beste for ikke å snakke om noe som helst, og vi hadde løse mikrofoner som gikk rundt i studio med, slik at stemmene våre skulle oppleves mer livlige. jepp, det funker. prøv det selv neste gang du snakker i telefonen. pass på å ikke nappe ut kontakten under forsøket, vel og merke:-)

det pussige var at da programmet var slutt, så sto vi i flere minutter og tok i mot telefoner fra fornøyde, glade damer i 60-årene som syntes det var fint med et flott program og endelig litt musikk man kunne lytte til. tror kanskje det var bra vi sluttet der...